Det instrumentelle selvmordet

Read Time:7 Minute, 12 Second

Selvmordet til den østerrikske vaksinatoren får kollektivt skylden på folk som forsvarer seg mot restriksjoner på grunnleggende rettigheter – det er svart pedagogikk!

Ingenting har vært hellig for koronaapologetene på lenge. Men vanhelligelsene og moralbruddene når stadig nyere dimensjoner. Ikke engang de dødes fred respekteres lenger. Tvert imot lages det fortsatt politisk kapital fra en selvmordsvaksinelege. Lisa-Maria Kellermayr var en lege fra Østerrike som ikke la skjul på at hun foretrekker vaksinasjon og til og med tok til orde for obligatorisk vaksinering.

Naturligvis ble denne uhyrligheten fulgt av tilbakeslag. I tillegg til overveiende hard – men sivilisert – kritikk, var det også isolerte drapstrusler. Og det er nettopp disse truslene fra relevante kritikerkretser som skal ha drevet Kellermayr til selvmord. Bevis? Nei! Men bevis er sannsynligvis ikke lenger nødvendig i disse tider, der virkeligheten eltes med eventyrlige årsakslenker på en slik måte at den passer inn i fortellingen.

Den ideologisk passende og monokausale forklaringen er: de laterale tenkerne og motstanderne av vaksinasjon ville ha drevet legen til selvmord. Dette er svart pedagogikk rett ut av den mest skammelige læreboka. Det er åpenbart hva slags svindel som skal lekes med det: timing og knekking av alle borgere som ikke står i kø for neste skuddet til høsten.

Nylig twitret Armin Nassehi, sosiolog og påvirkningsagent på vegne av «Zentrum Liberale Moderne» noe om selvmordet til den østerrikske legen og vaksinasjonsaktivist ved navn Lisa-Maria Kellermayr. Han skrev: “Du annonserte det: Først skal vi rydde opp, alle i sitt eget land.” Han siterte Ulrike Guérot, nemlig en setning fra boken hennes “De som tier er enige”. På denne måten ga han statsviteren skylden for selvmordet til den nevnte legen.

Du har lest mye om saken om denne Lisa-Maria Kellermayr på forhånd. Sjelden konkret, i beste fall spekulativt. Men alltid moralsk! Hun var blitt et offer for de sinte vaksinasjonsnekterne, som i en periode kun har blitt beskrevet som sidetenkere. Fordi de absolutt sendte henne en rekke trusler, bestemte kvinnen seg for å avslutte livet. Ingen vet om det er tilfelle. Men påstanden står fortsatt. Hun ble en felles mediefigur for norsk og europeisk presse.

Selvmord er et individs beslutning

«The lateral thinkers» ble raskt ansett som de virkelige morderne. Påstanden er at de gjorde kvinnen så dårlig at hun ikke visste om noen annen utvei. Det ble lest at hun mottok drapstrusler. Sinte mennesker som ikke ønsket å bli vaksinert utskjelte henne også på nettverkene. Sinne ble rekruttert fra det faktum at Kellermayr aktivt aksjonerte for en generell forpliktelse til å vaksinere: dvs. aksepterte andre menneskers fysiske funksjonshemming. Du bør ikke bare ignorere det faktum at dette kan gjøre deg sint. Men til tross for alt dette bør drapstrusler selvsagt fordømmes.

Du kaster ikke noe etter de døde. Men tillater meg ett spørsmål. Også postuum.

Hvor kommer denne generelle forargelsen fra når mennesker som åpent og aktivt gir uttrykk for sine synspunkter, må forholde seg til kritikk og sinne fra mennesker som er berørt av den utsatte meningen?

Du kan ikke presse publikum, glede dem med din egen mening og deretter bruke følsomhet for å unnskylde deg selv. Alle som er involvert i opinionsmarkedet bør vurdere i god tid om de kan leve med konsekvensene eller ikke.

Før alle de som spesialiserer seg på misforståelser av ren hensikt i livet misforstå meg rett: Med konsekvenser mener jeg absolutt ikke å true noen på livet. Men sinnet, de harde ordene: det skal du tåle. Det er også demokratisk praksis.

Generelt er det rart å ville forklare oss nå at kvinnen tok sitt eget liv fordi andre prøvde å drepe henne. Det høres ikke logisk ut. Men det trenger det ikke å gjøre heller. Og i bunn og grunn savner denne debatten et sentralt poeng uansett, den er mildt sagt meningsløs.

Det gjelder nemlig i hovedsak:

Det er bare én person som er ansvarlig for selvmord, kun den som begår det på seg selv.

I unntakstilfeller kan man si at noen ble drevet til å gjøre det: Sokrates, for eksempel. Eller råtner i et fangehull. Som bysseslave, for eksempel. Eller selv om du ikke kjenner noen annen vei ut av en arbeidsleir. Men i et fritt samfunn – og apologetene for Corona-konservativitet er situasjonen annerledes. Her er mennesker som handlende individer selvansvarlige subjekter. Hva de ikke gjør eller ikke gjør er deres eget ansvar.

Svart pedagogikk i sin reneste form: Det er din feil hvis…

Ideen om noen som tar sitt eget liv er overraskende til slutt. For ikke å si at den fiktive skylden til sidetenkerne – eller Ulrike Guérot – er basert på en så naiv holdning at jeg er tilbøyelig til å avfeie designere av en slik kampanjelignende retorikk som dilettanter. Ingen begår selvmord fordi han eller hun ikke har vært i stand til å takle miljøet på en stund. Det er en nesten grotesk forvrengning av virkeligheten, en reminisens av den useriøse Werther, hvis selvmord kan ha vært litterært, men aldri psykologisk forståelig.

Ingen lar seg rive med så lett. Ikke uten historie. Ofte er denne historien ganske omfattende. Bestemt av en psykisk lidelse. Vet vi noe om dette når det gjelder fru Kellermayr? I utgangspunktet er hennes medisinske historie ikke vår sak – selv nå, ikke engang etter hennes død.

Som regel fungerer ikke selvmord i henhold til denne generelle ideen om at noen går til den endelige løsningen fordi de er ulykkelige i livet. I en slik livsfase kan noen tenke seg å avsette seg selv, for eksempel når en kjærlighet tar slutt. Men det betyr ikke at du umiddelbart gjør disse tankene til handlinger. Den mentale konstitusjonen til en person som umiddelbart begår selvmord i første omgang av en livskrise bør virkelig settes spørsmålstegn ved – og det er ikke uvanlig at selvmordspersoner får psykologisk behandling.

Så den østerrikske legen ville ikke forlatt livet bare på grunn av stemningen mot henne. Det var nok noe som plaget henne nok også av helt andre årsaker. De som ikke diskuteres offentlig.

Det er imidlertid sant at mennesker med psykiske lidelser er dårligere i stand til å takle press. Av dette kan imidlertid ingen kreve at man skal tie i debattkulturen, fordi den andre kan overreagere og kunne gjøre noe med seg selv. En slik holdning gjenspeiler svart pedagogikk i sin reneste form – tro mottoet: Det er din feil hvis meningsmotstandere tar det til seg.

Media og innbyggere: Et giftig forhold

Foreldre blir med rette anklaget for slike ordtak når de behandler avkommet sitt slik. Dette er hvordan de får barnet til å føle seg skyldig, utdanne det til å være hyggelig. Alle som jobber med press, som motvirker utilstrekkelig oppførsel fra barnets side ved å si at «mamma er veldig, veldig trist nå», går nedover pedagogikkens mørkeste veier.

Alle som nå anklager folk for ikke å være enig i de inngripende kravene fra en lege som kritiserte dem, uttrykte sinne mot dem, praktiserer i det mørke emnet dumt pedagogisk arbeid.

En slik antakelse er uansett ikke forenlig med et opplyst, selvansvarlig verdensbilde. Men det media ønsker å insinuere fra opprørske borgere har lenge sluttet å handle om opplysning – eller dens eksplisitte verdier.

Media har tatt på seg rollen som en forelder skissert ovenfor. De antar, prøver å skape dårlig samvittighet, skremmer, tildeler ansvar og sammenhenger som ved nærmere ettersyn ikke står til noen logikk. I tillegg prøver de hele tiden å erklære sitt synspunkt som den eneste sanne virkelighet, som man ikke må ignorere hvis man vil bli lagt merke til. Kort sagt, media og innbyggere sitter fast i et giftig forhold.

Den tragiske saken om Lisa-Maria Kellermayr beviser nok en gang dette på imponerende vis. Ingen midler er for dumme til å diskreditere de gjenstridige i landet og erklære dem farlige for offentligheten. Til dette formål instrumentaliseres en menneskelig tragedie, selvmordet til en kvinne hvis privatliv er lite kjent, men som er stilisert som en martyr.

Til ofrene for folk som ikke nikket godt og ærlig til hva regjeringen planla for dem. Selvmordet til denne kvinnen er imidlertid ikke ansvaret til de som har kritisert henne hardt. Alle som konstruerer dette bruker metodene til en radikal autoritær pedagogisk praksis som bare har én ting i tankene: å knekke mennesker og dempe dem.

Det finnes mange telefontjenester og nettsider hvor du kan få råd, veiledning og noen å snakke med.

Telefon 116 123 (hele døgnet), Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet), Nærmeste legevakt Telefon 116 117.

Er du fornøyd med innholdet som deles på politikeren kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.

https://www.paypal.me/politikeren

Happy
Happy
0 %
Sad
Sad
0 %
Excited
Excited
0 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
0 %
Surprise
Surprise
0 %

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

Leave a Reply

Previous post Ode til venner
Next post Ekspert advarer om handelskrig med Kina
%d bloggers like this: