Demokratiser mediene

Read Time:4 Minute, 54 Second

Den fjerde styrken ble den fjerde faren. Medieverdenen må endres fundamentalt. Men hvordan kunne journalistikk igjen bli de mektiges kritiske gransking i stedet for å være et ideologisk uttrykksorgan?

Mye kan sies om media og journalistikk. Fremfor alt fordi det er mange nyanser av grått, mange avgrunner, men også mange høydepunkter. Men mange aktuelle utviklingstrekk, som det faktum at stadig flere ikke lenger ønsker å betale lisensavgiften eller at en uavhengig og selvsikker motpublikum har etablert seg, tyder klart på én ting: Mediesystemet må endres fundamentalt. . Det kan ikke bli som det er.

På tidspunktet for den største politiske krisen i Den andre republikk, der politikken hadde eskalert til et autoritært maktovertak ved hjelp av epidemipolitikk, applauderte regjeringens store mediehus. Nå har journalistikk aldri vært nøytral eller objektiv. Dette faktum har imidlertid ennå ikke blitt observert av store deler av den østerrikske befolkningen så tydelig som det har vært siden 2020.

Men jeg ønsker ikke å analysere problemet her. Jeg ønsker å gi et perspektiv på hvordan et demokratisk medielandskap kan se ut.

1. Små redaksjoner i stedet for store mediehus

Tiden med Kronen Zeitung, Styria Media Group og andre store mediekonsern nærmer seg slutten i Østerrike og samme med andre store aktører rundt i europa. Det er lys i enden av tunnelen. Mange vil ikke lenger ha råd til driften når staten begynner å spare for å spare kostnader. Private investorer (kanskje Bill Gates?) vil selvfølgelig prøve å tette hullet. Det ville imidlertid vært ekstremt viktig for publikum om de få store mediehusene ble erstattet av mange små redaksjoner over hele landet. For de staker for tiden ut diskursen og setter den opp i en-to med politikere. Hvis det fantes et genuint mediemangfold, med mange små redaksjoner over hele landet, ville det demokratisert offentligheten og virkeligheten. Det medieverdenen trenger er mangfold.

2. Borgerjournalister i stedet for profesjonelle journalister

Journalistikken lider under skolegangen. Mens det frem til 2000-tallet var vanlig å ta opp journalistyrket som karriereveksler, er man i dag utdannet journalist. Høgskolen utdanner deg «om tre år til å bli en kvalifisert kvalitetsjournalist» , skriver de selv.

Dette får alvorlige konsekvenser: Den intellektuelle horisonten til mange unge redaktører kan knapt se utover kaffemaskinen i deres egen redaksjon. Du blir fisken i akvariet og tror du kjenner hele verden, men i virkeligheten er du spesielt begrenset. De berømte ordene til Karl Kraus er fortsatt mer anvendelige i dag enn de var den gang: «Journalismen ser bare ut til å tjene dagen. I sannhet ødelegger han ettertidens åndelige mottakelighet.»

God eller dårlig journalistikk bestemmes ikke av utdanning. De som kjenner de riktige spørsmålene og stiller dem til de rette personene, er på rett vei. Karrierebyttere og mennesker fra det virkelige liv har ofte bedre sans for dette på grunn av deres virkelige opplevelse. Hvis du da fortsatt har sans for historiefortelling og i tillegg vet hva leseren allerede har tenkt, kan du faktisk bestige journalistikkens Olympus. Du kan definitivt tildele erfarne folk til innbyggernes redaksjoner som du kan ringe for kritikk og tilbakemeldinger. Men det må ikke være inngrep ovenfra.

En demokratisering av mediene kan bare lykkes dersom mediebransjen, som i dag er nærmest isolert, åpner seg for vanlige borgere. Og ikke for å lage sosialsjåvinistiske reportasjer, men ved å overta redaksjonen.

3. Finansiering

Å lage media koster penger. Knapt noen av mediehusene kunne opprettholde sine enorme, ofte svært ineffektive redaksjoner uten skattepenger. Desto morsommere er det at alternative medier da ofte blir beskyldt for å «få donasjoner» fra sine lesere. Staten finansierer i dag media på to måter: For det første annonser, for det andre subsidier.

Offentlige annonser må forbys. Senest siden den usigelige korona- og vaksinasjonspropagandaen har det ikke vært noe igjen å diskutere.

Finansieringen er foreløpig strukturert i henhold til beløpet på utgaven. I prinsippet er det slik at jo flere aviser som trykkes, jo mer penger er det fra staten. Som du ser støtter dagens system mediehus og ikke små redaksjoner. Det er foreløpig ingenting for rene nettmedier uansett. En ond ånd kunne tenke seg at medier som ikke er politisk tilpasset da også vil tjene på statlige midler. Fordi disse foreløpig kun finnes på nett.

Et nytt medielandskap kan fungere slik: Hvert nytt medieprosjekt får en viss sum som startfinansiering, som selvsagt avhenger av innsatsen. Et nettmedium trenger mindre penger enn en TV-stasjon, for eksempel. Det betyr at du kan jobbe de første årene uten økonomiske vanskeligheter. Men da må mediet stå på egne ben. Den må holde seg i offentligheten og holde stand blant konkurrentene. Dette er fordi forbrukerne er villige til å betale for bidragene. På denne måten bestemmer publikum, folk, hvilke medier de trenger og vil ha og hvilke de ikke ønsker

4. Kontroll

Selv små redaksjoner skal ikke spre falsk informasjon, men skal samtidig kunne rapportere om alt de anser som relevant. I mainstream er det for tiden en debatt om å knytte pressemidler til “kvalitetskontroll”. Det åpner alle dører for politisk overgrep. Upassende rapportering nektes kvalitet og kan registrere offentlige penger.

Likevel kan et system som det jeg beskrev i punkt tre bare fungere dersom det også er kontroll. Et medieråd som er valgt ved loddtrekning ville være konsekvent demokratisk – og virkelig utfordrende. Men ikke bare akademikere, profesjonelle journalister og «medieeksperter» bør vurdere kvaliteten på journalistikken. Supermarkedskassereren, pensjonisten, de unge arbeidsledige, de utgjør alle samfunnet og – i dette demokratiske tankespillet – har også rett til å kontrollere media.

Et medieråd valgt tilfeldig, halvveis som gjenspeiler samfunnets demografi, kunne kontrollere et demokratisk medielandskap. Skal man ha demokrati, må man mene det seriøst. Med alle konsekvensene det innebærer.

av Thomas Oysmuller

Hvis du er fornøyd med innholdet som politikere leverer så kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.

https://www.paypal.me/politikeren

Happy
Happy
0 %
Sad
Sad
0 %
Excited
Excited
0 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
0 %
Surprise
Surprise
0 %

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

Leave a Reply

Previous post De globale fascistenes kupp
Next post Korrupsjon: EU etterforsket 22 ukrainske oligarker – og overførte 7,8 milliarder euro
%d bloggers like this: