Krigen i Ukraina gir dyrere strøm, gass og bensin – men visste du at Ukraina også kalles Europas kornlager?

Read Time:6 Minute, 8 Second

Eksperter frykter en matkrise som kan bli den verste noensinne med enda høyere priser, mer hungersnød og opprør mot totalitære regimer.

Mens verdens øyne er rettet mot de stigende prisene på blant annet elektrisitet, gass og bensin, er det også en ny alvorlig krise under oppsving.

Krigen i Ukraina har vidtrekkende konsekvenser annet enn å være den første krigen på europeisk jord på over 70 år, med massive flyktningstrømmer, høye energipriser og historiske politiske avtaler.

Ukraina er – sammen med Russland – en av verdens største eksportører av hvete, mais, bygg og solsikkeolje. Krigen kan dermed ikke bare forsterke de allerede økende matvareprisene, men skape en klar matkrise, mener eksperter.

En krise som ifølge Palle Jakobsen, markedsanalytiker i landbruksselskapet Agrocom, kan bli den verste noensinne:

– Det er nesten allerede. De to landene eksporterer til et stort antall utviklingsland i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika, som allerede er i en vanskelig situasjon.

Det samme mener Henning Otte Hansen, seniorrådgiver ved Institutt for næringsmiddel- og ressursøkonomi ved Københavns Universitet.

I motsetning til tidligere matkriser som i 1972, 2007 og igjen i 2010, kan dette være langvarig.

I en normal verden vil vi kun oppleve kortsiktige matprisbobler. Men verden i dag er ikke normal. Blir verdenshandelen blokkert av blant annet sanksjoner, vil det danne grobunn for en langvarig krise, sier han.

Et veldig spesielt land i Ukraina
Årsaken er at de normale markedsmekanismene settes ut av spill i en krigssituasjon. Hvis for eksempel innhøstingen i et normalt år slår feil og skaper høyere kornpriser, vil bøndene produsere mer i året som kommer.

Men dette er ikke mulig i en verden av krig og sanksjoner – spesielt når de to landene i krig er store eksportører av korn samtidig.

Ukraina blir kalt hele Europas kammer. Og det er en spesiell grunn til det: Chernozem

Det er det ukrainske navnet på svart jord, som er et spesielt og svært fruktbart jordbruksland som en stor del av Ukraina består av.

Det samme landet som det for tiden pågår harde kamper på, og hvor bøndene som skal dyrke jorden er opptatt med helt andre ting nå.

Faktisk har Ukraina en fjerdedel av verdens svarte jord, og korneksporten spiller en avgjørende rolle for verdens matforsyning. Sammen med Russland står landet for 29 prosent av den globale hveteeksporten.

Flere ting driver prisene opp
Prisen på hvete steg allerede før de russiske truslene mot freden i Europa. Kort sagt skyldtes det økende etterspørsel og import fra Kina.

Og så kom krigen i Ukraina, som har styrket mekanismene.

For Ukraina blir kornet eksportert med skip, men siden de store utskipningshavnene er blokkert av Svartehavet på grunn av den russiske invasjonen, har bøndene som har kornlagre å selge seg ut av, vanskelig for å få det ut av landet.

Dette skyldes ikke minst den russiske bombingen og beleiringen av havnebyen Mariupol.

Det ukrainske jernbaneselskapet forsøkte ifølge Landbrugsavisen å bøte på dette ved å gjøre godstransport av korn til grensen til Polen til en hastesak.

Det ble det imidlertid slutt på søndag da den ukrainske regjeringen innførte forbud mot eksport av korn og kjøtt frem til nyttår i et forsøk på å holde kornprisene i Ukraina nede. Og for å møte mangelen på mat innenfor sine egne grenser.

I tillegg gjør selvfølgelig også omverdenens sanksjoner mot Russland det vanskelig for russiske bønder å selge kornet sitt på verdensmarkedet.

Alt dette gjør at prisen på blant annet hvete allerede har nådd rekordhøye, der et tonn hvete til levering i mai har truffet 400 euro, noe som tilsvarer cirka 3000 kroner.

Det er et enestående høyt nivå og en prisøkning på 34 prosent på en uke som må legges på toppen av allerede sterkt stigende priser.

Den danske bonden tenker ikke på danskenes frokostbrød
Så hva betyr det om vi ser på situasjonen med danske briller?

Med tre ord: fortsatt stigende matvarepriser.

For selv om Danmark selv produserer korn og ifølge Palle Jakobsen har et lite overskudd av korn, har det ingen betydning i en globalisert verden. En dansk planteprodusent ønsker å selge kornet sitt til høystbydende.

– Den danske planteforedleren sier ikke at det er synd på dansken i byen som må betale mer for frokost. Det er ikke slik verden fungerer.

For den vanlige dansken vil det bety at matvareprisene allerede til våren vil opp enda et hakk. Og dette gjelder ikke bare varene som vi forbinder direkte med frokostblandinger som brød. For hvete brukes også som fôr til husdyr som griser og kyllinger.

Derfor vil stigende fôrpriser gi dyrere svinekjøtt, for eksempel.

Hungersnød og fare for opprør mot totalitære regimer
Mens dansker og europeere må ta et oppgjør med høyere priser, er konsekvensene for en annen del av verden imidlertid helt andre katastrofale.

Mangelen på mat i det hele tatt.

For mens 10 prosent av en danskes inntekt går til mat, bruker de fattige som bor i storbyer i verdens utviklingsland opptil 80 prosent av inntekten på mat.

– Vi kommer til å se mer hungersnød, lyder det fra begge ekspertene.

De spår også at det i totalitære land vil bli uro med demonstrasjoner og opprør mot sittende regjeringer på grunn av stigende matpriser og mangel.

– For eksempel er Egypt en av de store kjøperne av ukrainsk hvete, sier Henning Otte Hansen og viser til at grobunnen for den arabiske våren i 2010 også var stigende matvarepriser.

– Mye avhenger av de neste 14 dagene
Hvis ikke de ukrainske bøndene får så avlinger om våren på grunn av krigen, vil det derimot ifølge Palle Jakobsen ikke bety høyere priser til høsten.

Forklaringen er veldig teknisk, men kokt ned kan den forklares slik:

– Markedet vet allerede at ukrainske bønder er opptatt av å forsvare landet sitt og bruke traktoren til å trekke russiske tanks i stedet for å så avlinger. Prisen på den nye innhøstingen (høst til høsten, red.) er allerede satt etter kunnskapen markedet har, sier Palle Jakobsen.

Derfor må en helt ny situasjon til før prisen endres igjen.

Ifølge Henning Otte Hansen kan det dreie seg om en våpenhvile og en fredsavtale i Ukraina.

– Det er mye som står på spill for tiden, og mye avhenger av de neste 14 dagene. Worst case er en langvarig matkrise med hungersnød som resultat, sier han.

Kina presset opp kornprisene allerede før krigen i Ukraina

I Kina var det en økning i kornproduksjonen i første halvdel av 2010-årene. Men siden Kina ikke har mulighet til å øke kornproduksjonen, har produksjonen stagnert.

Dette er imidlertid ikke etterspørselen, og det er grunnen til at Kina har blitt en stor importør av korn fra 15 millioner tonn i 2020 til 60 millioner tonn i 2022.

Av denne grunn steg prisen på blant annet hvete allerede før krisen og den påfølgende krigen i Ukraina startet.

Kina får en stor del av sitt korn fra spesielt Ukraina, og landets rolle i krigen er – også av denne grunn – en vanskelig balansegang. For mens regimet ikke vil sette forholdet til Russland ut av kontroll, er Kina, i lys av sin avhengighet av kornimport, også interessert i å få slutt på krigen i Ukraina.

Ifølge Ole Wæver, professor i internasjonal politikk ved Københavns Universitet, er Kina den eneste aktøren som kan påvirke Russland i konflikten. Og etter hans vurdering har Kina andre vesentlige og store politiske faktorer som spiller inn enn risikoen for en matkrise. Det taler mot at Kina ønsker å vende ryggen til Vladimir Putin på grunn av hvete.

Kilde: Palle Jakobsen, Henning Otte Hansen, Ole Wæver.

Happy
Happy
0 %
Sad
Sad
0 %
Excited
Excited
0 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
0 %
Surprise
Surprise
0 %

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

Leave a Reply

Previous post Hvorfor har India, Brasil, Sør-Afrika og Pakistan nektet å fordømme Russland?
Next post Britisk studie: Covid er mindre dødelig enn influensa
%d bloggers like this: